TORSDAG 

22-PISTEPIRKKO
De finske garasjerock-pioneerene 22-Pistepirkko er en av få leverandører av unik miks av garasjerock, psykedelia og vanedannende melodier. Selv på deres foreløpig siste utgivelse «Kind Hearts Have A Run Run» viser de at 44 år er ingen alder for et band. En liveopplevelse av en annen verden, med låter man blir avhengig av.

ELLE MELLE
Trioen Elle Melle har siden oppstarten i 1994 lent seg mot ulike sjangre som på sitt vis sokner til ubestikkelig pop. «Norges mest kjente, ukjente band» har evnen til å finne fram til låter som sjekker inn i både radio og hodet. Og som til og med vokser og blir større enn seg selv. 

WRECKLESS ERIC
«Whole Wide World» var ingen hitlisteklatrer for Eric Goulden i 1977.  Den har derimot vokst seg fram til klassikerstatus hjulpet av blant annet Elvis Costello, Green Day, Will Ferrell-filmer og Superbowl-reklamer. Mannen bak har levd et vilt og musikalsk liv under ulike artisthatter, men kommer til Egersund helt som seg selv. Med sukkerpop, garasjeknekk og selvsagt «Whole Wide World».

SEAN O’HAGAN
Både Microdisney og Stereolab står på irske Sean O'Hagans mangfoldige CV. Mest kjent er han uansett for High Llamas, det lekre popsnekkerbandet med vokalharmonier som angivelig gjorde Brian Wilson grønn av misunnelse. Dette blir en mesterøvelse i barokkpopens tegn.

SELMA FRENCH
Uavhengig av om hun er felespiller eller vokalist i henholdsvis Masåva og Morgonrode: Selma French er et av disse unge, skinnende talentene som hylles for det meste. Soloprosjektet hennes oppsto under lockdown, men er alt annet enn innestengt. I stedet klinger det fritt og frodig, med strenger fra både norske og engelske visetradisjoner, men likevel som noe helt eget.
 

KELLEY STOLTZ
San Fransisco-baserte Kelley Stoltz er en av ytterst få som kan gjøre en låt om tulleringing til en majestetisk popsymfoni, og like naturlig synge om taco som om det var en gullkantet, himmelsk dessert. Katalogen hans er en reise i dronende, harmoniske finurligheter. Man kan kanskje kalle ham lofi’ens Brian Wilson. Det er i så tilfelle en hedersbetegnelse han vil omfavne med hele seg.

HOVLAND/STOKKELAND/ELLINGSEN
Ingvar Hovland, Asbjørn Stokkeland og Øystein Ellingsen trenger verken introduksjon eller musikkhistorisk kontekst. Her er den likevel: Dette er en makeløs mulighet til å overvære de kunsteriske kreftene bak «Månemann», «Himmelhøge Sti» og «Eg e liga gla’» utfolde seg. Sannsynligvis får vi ikke høre noen av disse i kveld, men det er lov å håpe.

ØYVIND HOLM & ALEXANDER PETTERSEN
Låtsmed og multi-instrumentalist Øyvind Holm har flere bandmedlemskap i snippesken. Alexander Pettersen har minst like mange. Holms mest kjente er kanskje fremdeles årtusenskiftekvartetten Dipsomaniacs. Pettersen er for tiden med både Odd Nordstoga og Charlie Rackstead. Duokonspetet deres filtrerer uansett historien varsomt gjennom et helt eget akustiske filter, og bekrefter hvorfor de bør regnes blant nasjonens sterkeste melodiske håndverkere. 

KARIANNE ARNTZEN TRIO
Låtskriver og tekstforfatter Karianne Arntzen har en bemerkelsesverdig karriere med visepopjazz på Sandnes-mål. Både som soloartist og på vegne av andre. De siste årene har artister som Vamp og Hilde Selvikvåg omfavnet hennes nære tekster. I sommer framfører hun nye låter i trioformat med Trond Gudmestad og Torstein Obrestad. 

HILDE SUSAN JÆGTNES
Etter fem skjønnlitterære utgivelser, inkludert den kritikerroste Alexander Hamilton-romanen «Jeg grunnla De forente stater» (2021), ligger nå Hilde Susan Jægtnes på bokhandlernes salgstopp med «Solens Sønn». Oppfølgeren til Margit Sandemos «Isfolket» er bare den første boken hennes i år. Til Egersund Visefestival kommer hun med en helt ny, historisk roman i ryggsekken.

TORE RENBERG
Nasjonens mest allsidige forfatter runder snart 30 år som forfatter. På veien har han gjort Stavanger til hovedstad for kriminelle flyttebyrå og tungrock, Tollak til et merkenavn, tysk rettsmedisin fra 1600-tallet til intens spenning og tennis til det verste som kan skje etter aids. Et ustoppelig litterært underholdningsmaskineri som aldri skuffer.

 

​

FREDAG

THEA & THE WILD SPILLER LILLEBJØRN NILSEN
Tidlig i år gikk Lillebjørn Nilsen, av landets fremste visesangere og låtskrivere ut av tiden. Da var Thea Glenton Raknes allerede godt i gang med å jobbe fram sine tolkninger av katalogen hans, på bestilling fra Miniøyafestivalen i Oslo. Vi er så heldige å få låne det videre til Egersund. Slik at vi også kan få presentere Lillebjørns låtskatter med den varmen og respekten som Thea & the Wild mener de fortjener.

LEWSBERG
Nederlandske Lewsberg markerte seg virkelig med det «vanskelige» fjerdealbumet i fjor høst. «Out and About» er klangen av Velvet Underground  i møte med Television for tid. Med den samme nonchalante tilnærmingen til melodisk begjær. Kvartetten er kjent for gjøre uforglemmelige konserter, noe som passer fint. Vi liker uforglemmelige konserter.

I WAS A KING
Selv om det er seks år siden de sist sto på en visefestival-scene evner I Was a King fortsatt å bygge den ekstraordinære følelsen av å bivåne en eksklusiv musikalsk konfettikanon. En slik med dansende melodier i gitarøsende skurr, som akkurat lander så presist at man knapt rekker å blunke før neste låtperle allerede er i gang. 

VILDE BYE
Tromsøbaserte Vilde Bye imponerte stort i 2023, og det er en lykke å kunne ønske 20-åringen velkommen tilbake. Hennes betagende tilnærming til nordicana kan gjerne minne om First Aid kit. Forskjellen er at Bye har en like grunnfast, forstemmende vokal som søstrene Söderberg til sammen. Vakkert og vemodig er utslitte beskrivelser, men her er det vanskelig å komme på noe som er mer sant.

JOHAN AAKRE OG RUNE NILSON
En time solide skarpsindigheter - eller blendende kombinasjoner av timing og uventede observasjoner? Denne superduoen kommer til å levere alt fra anekdotiske skrøner til skarp satire, i en forestilling som reflekterer Johan og Runes helt unike perspektiv og humoristiske naturbegavelse. Vi kan love en reise. Men vi vet ikke helt hvor.

ROBYN HITCHCOCK
Ikonisk trubadur, gitarist, poet, kunstner. Og så videre. Engelske Robyn Hitchcock er surrealistisk, snurrig og ustyrlig morsom. Vel så unikt er de hysteriske resonnementene mellom låtene. Hitchcock er for øvrig den første (og eneste) britiskfødte artisten med egen gågatestjerne i Egersund. Kom og se hvorfor! 

ANNA ERHARD
Berlinbaserte Anna Erhard treffer hjertet med en perfekt blanding av pop og tørr humor. Slikt som bør spesielt fascinere de som holder Kurt Vile eller Courtney Barnett like høyt som Pavement. I høst kom hun med singelen «170», som BBC 6 mente var en av tiårets beste singler. Og det har de jo egentlig helt rett i.

OLE KIRKENG
Etter fem amerikanske år tok Ole Kirkeng gitarstrengene tilbake til Norge og sikret Spellemannsprisen i country med debuten «Rocking Chair» (2021). 29-åringen er historieforteller med fengende meloditeft. Tidvis humoristisk, alltid relatérbar, med sjangerbeina flere steder. Sist skjenket han visefestivalen en legendarisk solokonsert. Vi forventer enda mer når stiller med fullt band.

ORBITING HUMAN CIRCUS
Elephant 6-legenden Julian Koster er kjent fra både Neutral Milk Hotel og egne soloutgivelser som The Music Tapes. Til Egersund kommer han med et prosjekt som startet som podkastdrama, og nå kombinerer den amerikanske sangboka anno Irving Berlin, Jordan og Gershwin med egne Kosters komposisjoner. Vi ser fram til en skjønn, egenartet blanding av magisk absurditet og performance.

ÆVESTADEN
Svensk-norske Ævestaden har forlengst blitt en favoritt for alt fra Biosphere til Tønes. Lydbildet står i den besynderlige spagaten mellom melankolsk og lettbent, og syr folkemusikk sømløst inn i elektroniske underlag. Det suggerende andrealbumet «Solen var bättre där» (2023) utforsker lengselen tilbake til en tilstand da alt var bedre enn nå. Selv om Ævestaden altså bare blir bedre og bedre.

THE MOONTWINS
PK Keränen (22-Pistepirkko) og den anerkjente finske folkemusikeren Leija Lautamaja samler seg rundt myke, akustiske akkorder som plutselig får hissige utbrudd.  Lautamajas trekkspill og Keränens vokal forener svevende ballader og fjollete pop til tidløs, universell rockmelankoli. Noen mener det minner om låvedans. Det må i så tilfelle være den finske typen.

ØYVIND RIMBEREID
En av vår tids mest fremste og originale lyrikere som tar turen til Egersund Visefestival. Siden debuten i 1993 har Øyvind Rimbereid vist hvordan man kan gjør poesi til science fiction og samtidig utfordre både språket, sjangergrensene og samfunnet.

TONE MYKLEBUST 
Det skakke, det overraskende og det usagte er sentralt i Tone Myklebusts fortellinger. Egersunderen debuterte som forfatter for voksne med novellesamlingen «Det stoppar ikkje her» (2020). I forkant av fjorårets «Rutine ved varsling», ble for for øvrig manuset hennes stjålet. Det høres nesten ut som en novelle i seg selv.

​

LØRDAG

​

CHARLIE RACKSTEAD
Norsk på engelsk, kledd i tung, tung ikke-politisk countryrock. Ja, Rune Nilson og co tuller med kjente låter, men det gjøres med solid kompetanse og ekte kjærlighet til originalforelegget, Noe som er lagt merke til. Det er en grunn til at Dag Ingebrigtsen kun har velsignet én eneste tolkning av «Hun er forelska i lærer’n». Og det er den til Charlie Rackstead.

TØNES
I fjor gjorde Tønes to stappfulle konserter på Visefestivalen. I år setter vi ham på den største scenen vi klarer å oppdrive. Det er ikke sikkert det hjelper, men det blir i alle fall ikke større enn dette. For øvrig kommer han til Egersund visefestival med flere nye låter, blant annet en allerede legendarisk, gysende beretning om å finne fram i en full fryser.

INE HOEM & EDVARD HOEM
Dikterhøvding Edvard Hoem runder 75 år i år. Det er derfor enormt stor stas for oss å kunne markere jubileet for en levende legende, i Egersund. Sammen med datteren Ine kommer han til Egersund visefestival for en inderlig og nær kirkekonsert. Før han etterpå skal være i samtale om livet og litteraturen med Tore Renberg.

FRØKEDAL & FAMILIEN
Anne Lise Frøkedal er i en egen liga blant låtskrivere og hardtarbeidende musikere. Og ikke bare nasjonalt. De tre sterke soloalbumene med Frøkedal & Familen er anerkjent av greit store kjennere som The New Yorker og Sunday Times. Samt gjennomspilt på BBC. Det er en ære å kunne anse dem som lokale, og i alle fall familie.
 

BO MILLI

Umiddelbare, melodisterke poplåter som bobler frigjørende energi. Bo Milli tar for seg av det nittitallets gitarpop lånte fra Fleetwood Mac og videreførte til Snail Mail, Girl Scout og ikke minst Phoebe Bridgers. Det er en grunn til at denne bergensbaserte 23-åringen ble mest spilt artist på NRK P13 da 2023 ble telt opp.




AMY RIGBY

Smarte, vittige, gjenkjennelige fortellinger om kjærlighet og livet. Fra delen av gitarbasert musikk som lener seg framover og bakover i tid, samtidig. Med en unik evne til å både være brutalt morsom og tragisk gjenkjennelig. Amy Rigby er er like bemerkelsesverdig musikalsk sofistikert, som tekstlig direkte. Og alltid skarpsindig kreativt underholdende.

 

ANDREW RUMSEY

Engelske Andrew Rumsey imponerte i fjor høst med den blendende vakre debuten «Evensongs». En Nick Drake og Jackie Leven-klingende låtsamling som omfavner tidløse kvaliteter på alle nivåer. Rumsey er også biskop i Ramsbury nær Stonehenge, og har selvsagt gjort innspillingene i en gammel kirke. Det er en ære og glede å ønske biskop Rumsey velkommen til en eksklusiv Egersundskonsert.

 

JONIS JOSEF

Etter NRK-serien «Kongen av Gulset» ble Jonis Josef nærmest allemannseie. Til tross fra at han egentlig er aksjemegler, og egentlig fra Skien, har han både vunnet komediepriser og stått både foran og bak podkast- og TV-produksjoner for flere TV-kanaler. Senest var han en sentral del av Lars Berrums magiske show «Megaloman» og TV 2-serien «Purk». Vi tror vi fint kan kalle ham en av Norges fremste humorpersonligheter og standupkomikere.

 

SNORRE MONSSON

Han kaller seg selv en profesjonell klassens klovn. Etter å ha vært en viktig del av VGTV-programmer som «Ikke lov å le på hytta» og en sentral halvdel av det mye omtalte NRK-programmet «Gauteshow» er det lett å skjønne hva han mener. Komikken hans utarter seg i en blanding av stand-up, skuespill, rapping, gjøgling og sketsj. Eller klovnerier, om man absolutt vil.

 

JESCA HOOP

Oppdaget av Tom Waits, senere bandmedlem for Peter Gabriel. Deretter en flyttereise fra California til Manchester, der PJ Harvey-produsent John Parish hadde produksjonsidéer. Jesca Hoop lager praktfulle låter som sprudler av samme innfallsbegeistring og nysgjerrighet som hennes eget liv. Dette er slik som skal fenge både venner av nettopp PJ Harvey og de som lurer på hvordan Tori Amos høres ut uten piano.

 

MASÅVA

Denne kvartetten dukker unna merkelapper, båser og etiketter. Men for å forsøke: Siden en legendarisk konsert på visefestivalen i 2018 har de tatt «visejazz for landskap i bevegelse» til både Spellemannsnominasjoner og TV-serier. Navnet betyr både «noe du har manglet» og er et uttrykk for gjensynsglede. Begge deler er like passende.

 

LADY HARDANGER

Lady Hardanger reiste fra Vestlandet, ramla i gumbogryta i Louisiana og fant vakre popviser i Berlins undergrunn. Bandmedlemmene har bakgrunn fra ulike typer folkemusikk, scenekunst og popmusikk. De har lært av folk og musikere i sumpene i Louisiana, den greske fjellheimen, trommesirkler i Karibien, barer på Oslos østkant og avsides dalfører på vestlandet.

​

THE OTHERS  

«Wild Thing» var den første coverlåten 22-Pistepirkko lærte seg. Senere gravde finnene dypere i femti- og sekstitallets singellister, og omskapte seg selv til en levende, vill, jukeboks-thing. Der tilnærmingen er Pistepirrkos helt egenartede energi, med andres ferdiglagete låter. Mange er som de andre. Absolutt ingen er som The Others.

 

BJØRN MARKUSSEN

I «Alene ut» (2023) avdekket Bjørn Markussen hvordan Menigheten  Samfundet styres, reglene som skal følges, og hvordan menighetens levende vitner bruker Bibelen når de forkynner at alle andre kirker er falsklærende. Til Egersund kommer han for samtale om blant annet dette med biskop Kari Veiteberg.

 

KARI VEITEBERG

Biskopen i Oslo går snart tilbake til stillingen som prest i Kirkens bymisjon. Før det kommer Kari Veiberg til Egersund Visefestivale. Både for å snakke med Bjørn Markussen om når Bibelen brukes for å holde folk nede, men også for å avrunde festivalen i kirken  på søndagen.